– Vi må slutte å tenke at bærekraft er så skummelt og farlig

Skal vi tro bærekraftansvarlig Camilla Wickstrøm, er det få norske bedrifter som bruker bærekraftbegrepet riktig.

– Helt ærlig, bærekraft er blitt et utvannet og ullent begrep forbundet med klimaaktivister, forbrukerskam, redsel og pekefinger. Det er selve kjernen til hvorfor norsk næringsliv synes det både er skummelt og belastende å snakke om. Men vet du hva? Vi kan ikke lenger stikke hodet i sanden. Bærekraftsrapportering er snart like viktig som finansiell rapportering.

Det sier Camilla Wickstrøm. Trolig har hun sammenligningen i behold – Wickstrøm er nemlig utdannet økonom med nær ti års erfaring som økonomisjef og gründer, og jobber til daglig i konsulentfirmaet TheVIT.

– Enten vi vil det eller ei, så må bedrifter begynne å forholde seg til bærekraftsrapportering, og det må skje nå. Nå sidestilles rapportering av bedrifters bærekraftsarbeid med finansiell rapportering, så det er på høy tid at vi rydder opp i begrepene, mener Wickstrøm.

Begrepsopprydding

Til tross for at hun privat har vært brennende engasjert i klimasaken i over ti år, var det ikke før i 2021 at muligheten bød seg til å kombinere engasjementet med økonomibakgrunnen. Og det skjedde ved en tilfeldighet, ifølge Wickstrøm. Hun var utleid som økonomikonsulent for en norsk sparebank, hvor hun blant annet var en del av redaksjonen som laget bankens årsrapport.

– Nesten halvparten av årsrapporten handlet om bærekraftsforhold. Så jeg måtte lære meg mye på kort tid, og som fagnerd elsket jeg det. Det er mye formalia og regulatoriske krav knyttet til temaet, og det er min hjemmebane, forteller hun.

Men hva er det som gjør at hun mener bærekraftsbegrepet er så utvannet og belastet?

– Den engelske betegnelsen ESG er langt mer nøyaktig i forretningsøyemed. Den står for Environmental, Social og Governance. Vi kan oversette det til miljø- og sosialforhold og virksomhetsstyring. Å begynne å forholde oss til at bærekraft består av disse parameterne, ikke bare om bedriftens medarbeidere kildesorterer eller sykler til jobb, vil være et første skritt i riktig retning, utdyper Wickstrøm.

Hun presiserer at hun som bærekraftansvarlig ser at de store selskapene har vært på ballen en stund allerede, og at det primært ikke er de hun adresserer når hun etterlyser en klarere retning i norsk næringslivs ESG-arbeid.

– De største bedriftene har allerede egne bærekraftsavdelinger, med ESG-ansvarlige som en del av ledergruppen. Det er gjerne fagfolk, som vet hvor viktig det er at hele selskapet, med ledelsen og styret i spissen, jobber sammen for å lykkes med ESG-arbeidet. Disse er godt rustet for det som nå kommer, forteller Wickstrøm.

Krav som kommer

Det er EUs bærekraftsdirektiv, kalt CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), Wickstrøm snakker om som er grunnen til at næringslivet nå uunngåelig må sette ESG på agendaen. Direktivet innebærer at det innføres rapporteringskrav til hvordan bedrifter jobber med bærekraft,. Selv om staten fremdeles ikke offisielt har forpliktet seg til CSRD, ser det ut til at det bare er et tidsspørsmål før direktivet blir en del av norsk lov.

– EUs bærekraftsdirektiv innføres trinnvis. Allerede for regnskapsåret 2024 får store foretak av allmenn interesse, som for eksempel banker, finansbransjen og forsikringsselskap, rapporteringsplikt. Deretter følger øvrige store selskaper etter i 2025 og til slutt små og mellomstore børsnoterte foretak i 2026, forklarer hun.

Totalt anslås det at rundt 2100 foretak omfattes. Og selv om kravene i første omgang gjelder de største foretakene, vil også små og mellomstore foretak som inngår i kunde- og leverandørkjedene indirekte blir berørt.

– Når selskapene som treffes av kravene må gjennomgå hele verdikjeden sin, både oppstrøms og nedstrøms, vil dette berøre svært mange bedrifter. Derfor har dette stor påvirkning på hele det norske næringslivet, understreker Wickstrøm.

– Dette gjelder jo ikke meg

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har oppfordret norske selskaper til å gjøre seg kjent med hva denne typen rapportering kan komme til å bety for dem, og legger i en pressemelding til hvilke fordeler næringslivet får av tettere rapportering av bærekraftsinformasjon:

– Bedre og mer sammenlignbar bærekraftsrapportering vil kunne gi fordeler både for de som investerer, og for selskapene som rapporterer. Investorer skal lettere kunne identifisere de norske selskapene som er godt rustet for omstillingen til en mer bærekraftig økonomi. Selskapene som rapporterer, får blant annet bedre mulighet til å synliggjøre det de gjør for å bli mer bærekraftige. Når rapporteringen blir bedre, vil dette også kunne gi vanlige folk bedre mulighet til å holde selskaper ansvarlige for deres påvirkning på miljø, mennesker og samfunn, sier statsråden.

Det stiller Wickstrøm seg bak. Hun er ikke bekymret for de hvordan store selskaper kommer til å håndtere dette, men mener at det står dårligere til i SMB-segmentet.

– Når det kommer til kunnskap om bærekraft og ESG-rapportering hos små og mellomstore bedrifter i norsk næringsliv, mener de fleste at “dette gjelder jo ikke meg”. Men det som skjer fremover nå er at de store selskapene begynner å innhente data for egenrapportering av sin verdikjede.

Så hvor er det næringslivet bør begynne for å komme seg foran kravene?

Nøkkelen til å lykkes

– Vi må tørre å kartlegge, finne vesentligheter og å komme over frykten for hva vi finner når vi begynner å borre i ESG-parameterne. Vi ser at mange bedriftsledere føler det er skummelt å skulle kartlegge sosiale forhold på arbeidsplassen, som for eksempel likelønn, likestilling, mangfold og diskriminering. Denne frykten må vi overvinne, for det er en sentral del av ESG-rapporteringen, svarer hun.

Wickstrøm velger heller å snu på flisa.

– En kartlegging av ESG-verdiene til et selskap kan tvert imot bidra til å bryte en del antakelser. Kanskje stod det ikke så dårlig til med klimaregnskapet likevel? Ble det ikke så mye støy blant de ansatte som du fryktet da du satte i gang med kartleggingen? Kanskje medarbeiderne i stedet begynte å engasjere seg i hvordan bedriften kan bli mer bærekraftig?

Det er denne pekefingermentaliteten og næringslivets frykt for bærekraftbegrepet som Wickstrøm vil til livs. Og nøkkelen til å lykkes med det, er at begreper som ESG og bærekraft blir en naturlig del av bedriftens hverdag og virke.

– I stedet for at vi har et utvannet og frynsete bærekraftsbegrep hengende over oss, som snart også kommer med rapporteringskrav og myndighetsreguleringer, må det bli en del av norske bedrifters ryggmarg. Om ESG-verdier forankres ordentlig i ledelsen og styret, slik som i de store selskapene, da er vi på rett vei, sier Wickstrøm, og avslutter:

– Da tror jeg vi vil se at alle drar sammen i retning av bedrifter som faktisk blir mer lønnsomme og verdiskapende. Ikke fordi vi må, men fordi vi genuint vil lykkes med de klima-, sosiale- og styrende forholdene på arbeidsplassen vår.